Må bedriften ha tilgjengelighetserklæring? Dette gjelder private bedrifter

Erklæringen er et krav for det offentlige

En tilgjengelighetserklæring er en side som forteller hvor godt et nettsted eller en app oppfyller kravene til universell utforming, hva som ikke er på plass og hvordan brukere kan si fra om feil. Kommuner, statlige etater og andre offentlige virksomheter må ha en slik erklæring på alle nettsider og apper, lage den i Digitaliseringsdirektoratets løsning og oppdatere den minst én gang i året.

Uutilsynet, tilsynet for universell utforming av IKT, skriver rett ut at kravet om erklæring ikke gjelder privat sektor. Det står også i forskriften. Har noen fortalt deg at bedriften din må publisere en slik erklæring, stemmer ikke det slik regelverket er i dag.

Det som gjelder for private bedrifter

Likestillings- og diskrimineringsloven sier at både offentlige og private virksomheter skal sørge for universell utforming av løsninger som er rettet mot eller gjort tilgjengelige for kundene. Det betyr at nettsiden din, nettbutikken og bestillingsløsningen skal kunne brukes av folk som ser dårlig, hører dårlig, ikke kan bruke mus eller bruker skjermleser.

Forskriften gjør dette konkret: nettsider fra private bedrifter skal oppfylle 35 bestemte krav fra en internasjonal standard for tilgjengelige nettsider. Uutilsynet skriver at reglene gjelder uansett hvor mange ansatte bedriften har. Det gjelder hovedløsningene som vender mot kundene, ikke interne systemer bare de ansatte bruker.

Loven har ett unntak: plikten gjelder ikke hvis den blir en uforholdsmessig stor byrde. Da ses det blant annet på hvor mye det hjelper brukerne, hva det koster, og hvor stor bedriften er. Unntaket vurderes konkret og er ikke et fritak for små bedrifter som gruppe.

Hva kravene betyr i praksis

Kravene handler om at siden skal kunne leses, forstås og brukes uten at alle har samme syn, hørsel eller hender. For de fleste bedriftssider er det de samme punktene som går igjen.

Dette er ikke bare regler. Det er de samme tingene som gjør at en eldre kunde klarer å bestille bord på mobilen, eller at noen med sol på skjermen finner telefonnummeret ditt.

Hva tilsynet kan gjøre

Uutilsynet fører tilsyn med nettsider og apper, også hos private bedrifter. Finner de brudd, kan de gi pålegg om retting med en frist. Blir ikke feilene rettet innen fristen, kan tilsynet ilegge tvangsmulkt i form av dagbøter. Det er de virkemidlene tilsynet selv beskriver.

Med andre ord: det første som skjer, er at du får beskjed om hva som må rettes, og tid til å gjøre det. Det er god grunn til å ta kravene på alvor, men ingen grunn til panikk.

EUs tilgjengelighetsdirektiv er ikke norsk lov ennå

EUs tilgjengelighetsdirektiv (European Accessibility Act) gjelder i EU fra 28. juni 2025 og stiller krav til blant annet nettbutikker. Uutilsynet skriver at Norge er i prosess med å ta direktivet inn i norsk regelverk, men det er ikke gjort ennå, og det er ikke satt noen dato.

Leser du at norske bedrifter har en frist etter dette direktivet, stemmer det ikke per i dag. Det som gjelder nå, er loven og forskriften over. Vi følger med og oppdaterer denne siden når noe endrer seg.

Det vi ser når vi sjekker nettsider

Automatiske verktøy finner bare en del av feilene. Resten må testes for hånd, og det er der de fleste funnene kommer.

Tekst oppå bilder er den vanligste. Et mørkt filter over et bilde ser fint ut med bildet det ble laget for, men når eieren bytter bilde, kan teksten forsvinne i lyse partier. Vi måler kontrasten bak hver linje med det bildet som faktisk ligger der, ikke det som lå der da siden ble bygget.

Den nest vanligste er fargen på knapper. Vi har sett en merkevarefarge på knapper som så helt grei ut, men som bommet så vidt på kravet til kontrast. En litt mørkere nyanse av samme farge løste det uten at noen merket forskjell. Ellers ser vi ofte for små knapper på mobil, bilder uten beskrivelse, skjema der feltnavnet forsvinner når man begynner å skrive, og menyer som ikke kan åpnes med tastaturet.

Hva det tar, og om du bør gjøre det selv

Det som avgjør arbeidet: hvor mange sider og maler siden har, om du har nettbutikk eller booking, hvor mange bilder og filmer som må beskrives eller tekstes, og om fargene i designet må justeres. En ny side kan bygges riktig fra start. En eldre side må gjennomgås og rettes, og av og til er det enklere å bygge om enn å lappe.

Du kan gjøre mye selv: skriv beskrivelser på bildene, tekst filmene, og prøv å bruke siden med bare tastaturet. Få hjelp til kontrast, menyer, skjema og kasse, som ligger i koden. Har du lyst, kan du gjerne skrive en kort side om hvordan du jobber med tilgjengelighet og hvordan kunder kan si fra om noe ikke virker, men det er frivillig.

Ha klart: adressen til siden, innlogging, og en liste over det kundene gjør mest på siden. Vi bygger nettsider etter kravene fra start. Vil du først ta en rask titt selv, se slik sjekker du nettsiden selv, eller kjør den gratis nettsidesjekken for mobilvisning og andre grunnleggende ting.