Nettsidene til 644 norske småbedrifter: dette fant vi

Det viktigste, kort fortalt

Av de 644 nettadressene ga 19 prosent ingen fungerende side. For 12 prosent fantes ikke domenet lenger i det hele tatt. Resten svarte med feil eller svarte ikke.

Av de 489 sidene som virket, fant vi ikke noe kontaktskjema på forsiden eller kontaktsiden hos 42 prosent. Hos 11 prosent fant vi verken skjema, telefonnummer man kan trykke på, eller e-postadresse.

Hos restauranter, salonger og overnattingssteder fant vi ingen synlig måte å bestille på fra forsiden hos 40 prosent. Hos håndverkere fant vi ingen synlig vei til å be om tilbud eller befaring hos 67 prosent, og hos renholdsbedrifter hos 53 prosent.

Hos litt over halvparten (52 prosent) fant vi ingen synlig måling av besøk på forsiden. Det betyr ikke at de ikke vet noe om besøkende, men at vi ikke så noe slikt verktøy i koden.

Hvor mange av sidene som virket, bransje for bransje

Med «virket» mener vi at adressen svarte med en ekte side. Butikker og håndverkere hadde flest adresser som ikke virket, begravelsesbyråer færrest.

Kan kunden ta kontakt eller bestille?

Et kontaktskjema er ikke det eneste som virker, men det er det mange kunder ser etter når de vil ha et svar skriftlig. Bestilling og tilbud teller vi bare i bransjene der det er naturlig: bestilling for restauranter, salonger og overnatting, tilbud eller befaring for håndverk og renhold.

Tallene sier hva vi fant på forsiden og én kontaktside. En bestillingsknapp som bare er et bilde, eller et skjema som ligger dypere inne på siden, ser ikke sjekken. Derfor skriver vi «fant ikke», ikke «har ikke».

Hva sidene er laget med

WordPress var den vanligste plattformen: 37 prosent av sidene som virket. Deretter kom Wix og Squarespace med 7 prosent hver, og Shopify med 3 prosent. For 34 prosent kunne vi ikke se hva siden var laget med, fordi det ikke står noe om det i koden.

Nettleseren advarte om sikkerheten hos 6 prosent av sidene vi nådde, fordi sertifikatet var utløpt, gjaldt en annen adresse eller ikke ble godtatt. Da ser kunden en advarsel før siden i det hele tatt vises.

Hva du kan gjøre med din egen side

Åpne nettsiden din på mobilen, slik en ny kunde ville gjort. Kommer du inn uten advarsel? Finner du på forsiden hvordan man bestiller, ber om tilbud eller tar kontakt? Send en testmelding gjennom skjemaet og se at den kommer frem.

Vil du ha det samme sjekket automatisk, gjør nettside-sjekken det på under ett minutt. Har du nettbutikk, finnes det en egen nettbutikk-sjekk, og e-post-sjekken viser om e-posten fra bedriften kan havne i søppelpost. Trenger du hjelp med selve siden, se nettside for bedriften.

Slik gjorde vi undersøkelsen

Utvalg: aktive bedrifter i Enhetsregisteret i sju bransjer, valgt ut etter næringskode. Bedrifter som er konkurs eller under avvikling, er tatt ut. Vi trakk tilfeldig blant bedrifter som selv har oppgitt en nettadresse i registeret, inntil 95 per bransje. Begravelsesbyråer stopper på 74 fordi vi da hadde gått gjennom alle aktive byråer med oppgitt nettadresse. Totalt 644 bedrifter.

Sjekken: én gang, 30. september 2026, mellom klokken 23.39 og 00.16 norsk tid. Vi leste bare den offentlige forsiden og høyst én kontaktside som forsiden lenker til, og fulgte reglene sidene selv har satt for automatiske besøk. Vi sendte ingen skjemaer, logget ikke inn noe sted og testet ikke etter sikkerhetshull.

Begrensninger: bedrifter som har oppgitt nettadresse i registeret, er trolig mer etablerte enn gjennomsnittet, og mange fyller aldri ut feltet. Sjekken leser koden på siden og kan ikke se innhold som lastes inn senere. En side som var nede akkurat da, kan ha virket en time etter. Tallene er derfor en øvre grense for feil, ikke en dom over enkeltbedrifter.

Personvern: vi har bare brukt opplysninger om bedriftene, og resultatene vises bare samlet. Ingen bedrift er navngitt. Tabellen over kan lastes ned som regneark (CSV).