Må du fortelle besøkende at chatboten på nettsiden er AI?

Hva KI-forordningen sier om chatboter

Artikkel 50 handler om åpenhet. Et AI-system som skal snakke direkte med mennesker, skal lages slik at folk får vite at de snakker med AI. Unntaket er når det er åpenbart for en vanlig, oppmerksom person.

Forordningen sier også når og hvordan det skal skje: tydelig, senest første gang personen møter chatboten, og slik at det også fungerer for folk som bruker skjermleser eller andre hjelpemidler. En merknad gjemt i vilkårene holder altså ikke.

Nkom forklarer det slik på sine sider: «Hvis et KI-system (for eksempel en chatbot eller en digital assistent) er laget for å snakke direkte med mennesker, skal leverandøren sørge for at du får vite at du snakker med en maskin – med mindre det er helt åpenbart at du interagerer med et KI-system.»

Hva som gjelder i Norge nå

KI-forordningen er en EU-forordning. Den er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, og regjeringen skriver at den arbeider med det. Inntil den er tatt inn og KI-loven er vedtatt, gjelder ikke kravene som norsk lov.

EU vedtok i 2026 endringer i forordningen som gjør det enklere for mindre virksomheter og utsetter reglene for høyrisiko-systemer. Det er disse endringene regjeringen sendte på høring 30. oktober 2026. Kravet om å si fra at det er en chatbot, ble ikke utsatt i EU.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal samordne tilsynet med KI-forordningen i Norge. Ellers er planen at den myndigheten som i dag fører tilsyn på et område, også får tilsynet med AI der.

Det som gjelder allerede i dag, er personvernreglene. Det kunden skriver i chatten, er ofte personopplysninger: navn, telefonnummer, hva saken gjelder. Det må stå i personvernerklæringen, og leverandøren av chatboten behandler opplysningene på dine vegne.

Hvem som har ansvaret: du eller leverandøren

Forordningen skiller mellom den som lager et AI-system (leverandøren) og den som bruker det i virksomheten sin. Kravet om å si fra i artikkel 50 ligger på leverandøren.

Kjøper du en ferdig chatbot som et abonnement, er det leverandøren som skal sørge for at den kan si fra. Får du laget en egen chatbot som settes i drift i bedriftens navn, kan bedriften selv regnes som leverandør.

I praksis er skillet mindre viktig enn det høres ut. Det er bedriften din kundene ser, og det er du som bestemmer hva chatboten sier i første melding. Spør leverandøren hvordan de oppfyller artikkel 50, og få svaret på e-post.

Sjekkliste for chatboten på nettsiden

Disse punktene kan du gå gjennom selv, de fleste i innstillingene til chattjenesten.

Første melding kan være så enkel som: «Hei, jeg er en AI-assistent for Bedrift AS. Jeg svarer på spørsmål om åpningstider, tjenester og bestilling. Vil du heller snakke med en av oss, trykk på knappen under.» Det holder for de fleste.

Vær varsom med navn og bilde. En chatbot som heter «Mia» og har et smilende portrettbilde, ser ut som en person. Vil du ha et navn, skriv at det er en AI-assistent rett ved navnet.

Personvernerklæringen skal ifølge Datatilsynet være kort, tydelig og lett å finne. For chatten betyr det: hva som lagres, hvem som leverer tjenesten, hvor lenge samtalene tas vare på, og om leverandøren bruker dem til å trene sine modeller. Leverandøren behandler opplysningene for deg, og da skal du ha en databehandleravtale med dem.

Det vi har sett gå galt med AI-svar

Vi bruker AI i eget arbeid hver dag. To ting har lært oss hvordan en chatbot bør settes opp.

Vi har sett en assistent skrive at den hadde søkt og sjekket, med kilder som så troverdige ut, uten at noe søk var gjort. På en nettside ville det vært en chatbot som lover en levering, en pris eller en ledig time som ikke finnes. Derfor skal chatboten bare svare fra tekster du har godkjent, og si fra når svaret ikke står der.

Vi har også sett en assistent svare at det ikke var noen jobber en dag, fordi den ikke fikk lest timeplanen. En chatbot koblet til booking kan på samme måte si «ingen ledige timer» når koblingen er nede. Den skal heller si at den ikke får sjekket, og vise telefonnummeret.

Når vi går gjennom en chatbot, er rekkefølgen den samme hver gang: første melding og merking, så hva den svarer på spørsmål om pris og klager, så hvor samtalene lagres, og til slutt personvernerklæringen.

Hva som avgjør arbeidet, og om du kan gjøre det selv

Har du en ferdig chattjeneste, kan du som regel endre første melding, navn og bilde selv i innstillingene. Det tar kort tid. Les også vilkårene om hvor samtalene lagres og om de brukes til trening.

Mer arbeid blir det når chatboten er laget for deg, er koblet til booking eller kunderegister, svarer på flere språk, eller når ingen vet hvilke tekster den bygger på. Da må svarene testes, og personvernerklæringen må ofte skrives om.

Ha klart: innlogging til chattjenesten, navnet på leverandøren, avtalen med dem og lenken til personvernerklæringen. Vil du vite mer om hva AI kan gjøre i en liten bedrift, se AI-assistent i bedriften. Chatboter og andre AI-løsninger setter vi opp innen automatisering og integrasjoner. Har du allerede en tilgjengelighetserklæring, bør chatboten også fungere med tastatur og skjermleser.

Den gratis nettside-sjekken gir en rask oversikt over hvordan nettsiden din står seg i dag.